Nesens funksjon

Pusting og klimatisering av luften: Småbarn puster for det meste gjennom nesen, mens med økende alder har vi tendens til å puste mer gjennom munnen. Utenom aktivitet puster en voksen person 12 – 20 ganger i minuttet og omkring 20.000 ganger i døgnet (det blir travelt med tett nese og det ender opp med munnpusting). Vanlig pustevolum i ro er 500 ml (1/2 liter). Da kan vi beregne at vi puster inn (utenom aktivitet) ca 9.000 – 15.000 liter luft pr. døgn. Ved vedvarende stress kan pusten være raskere og mer overfladisk hele tiden.

Helst bør luften inn gå gjennom nesen og da må den være åpen. Puster vi gjennom nesen vil den utgjøre ca 50 – 60% av motstanden mot pusten, men puster vi gjennom munnen vil den utgjøre ca 20 % av luftmotstanden i luftveiene. Det er derfor det er lettere å puste gjennom munnen, men munnpustingen har ikke de samme gunstige effekter som nesepustingen har. Ved innpust i nesen har luften en hastighet på 3 meter i sekundet (det vil kalles svak vind) og luftstrømmen er såkalt lineær (strømlinjeformet), mens i nesens trangeste parti (indre nese-«klaff») blir hastigheten på 15 meter i sekundet (det er stiv kuling) og det gjør at luftstrømmen blir turbulent. Ved hevelse og tetthet i dette trange området, kan det fort bli storm. Ved kraftig sniffing vil det ofte suse i nesen som ved en storm. Dette er gunstig for at luften skal få regulert temperatur og fuktighet gjennom nesen. Ved passasjen videre ut nesesvelget har luften en temperatur normalt på ca. 32 º C og en luftfuktighet på 95%. Dette vil en ikke oppnå med munnpusting.

Nesepusting er anbefalt i mange sammenhenger, men vi har ofte tilvendt oss munnpusting, spesielt ved økt aktivitet og ofte skjer det automatisk om natten med ofte påfølgende ulyder som snorking. Innpusting med nesen er viktig ved avspenningsteknikker, som ved yoga og meditasjon for å få til dype innpust (pust med magen og ikke bare øverst i brystet). Det øker aktiviteten i det såkalte autonome parasympatiske nervesystem som regulerer funksjoner i kroppen som roer kroppen (hjerteaktivitet går ned, blodtrykket reduseres mm.) og minsker stressfølelse. God sangteknikk krever nesepusting. Det er altså viktig å holde nesen åpen. Det finnes teknikker med taping av munnen under søvn og aktivitet for å tilvenne seg nesepusting.

Nesens slimhinnesyklus: Det er periodisk endring i neseslimhinnen vekslende mellom de 2 sidene av nesen. Dette skjer med rytme på 3 – 5 timer. Det antas at den siden som har mest motstand (med naturlig hevelse i slimhinnen) bidrar mest til økning av luftfuktighet og temperaturen i luften som passerer gjennom nesen, mens den andre siden, som er mer åpen, bidrar til å opprettholde luftstrømmen videre til nesesvelget og nedre luftveier. Normalt vil en ikke merke noe til denne syklusen, men ved sykdom og overforbruk av slimhinneavsvellende nesedråper vil dette kunne bli merkbart. Det er det autonome nervesystemet (nervesystemet som styrer de automatiske funksjonene i kroppen som hjerteaktivitet, pust mm.) Dette er delt i 2 systemer som ofte har motsatt effekt i bl.a. nesen, med det alfa-adrenerge sympatiske system som bidrar til vedvarende sammentrekking av karene i nesen (motvirker hevelse nesen) og det kolinerge parasympatiske system som bidrar til utvidet blodkar og dermed noe hevelse i neseslimhinnen og økt slimutskillelse. Slimhinneavsvellende nesedråper virker på karsystemet og neseslimhinnen som det sympatiske nervesystem, men som de fleste kanskje har merket vedvarer ikke effekten på å hindre hovne slimhinner.

Konklusjon:

Pusting gjennom nesen er viktig for å rense for partikler og for å fukte og gi rett temperatur på luften før den passerer ned i lungene. Det er dermed viktig å holde nesen åpen.

Luktesans og smak

Luktesanseapparatet er lokalisert i taket på nesen og har ca 20 millioner sanseceller. Luktesansen er utviklet ved fødselen. Både fettløslig og vannløslig lukter sanses. Det er kjemiske forbindelser som inhaleres. Sniffing forsterker luftstrømmen gjennom nesen og vil øke luktesansingen. Visse områder av luktesansen kan være spesialisert på visse lukter. Tilvenning til en lukt vil skje ved at konsentrasjonen naturlig fortynnes, men mellom sansecellene i luktesansen finnes kjertler som skiller ut proteiner som kan binde luktstoffene. Dette gjør at vi kan tilvenne oss en lukt som vedvarer. Luktstoffer trekkes inn gjennom nesen gjennom neseborene (orthonasale luktesansing), men lukt trekkes også inn bakfra i nesesvelget fra munnhulen (retronasale luktesansing). Dette er det som bidrar til smaken på maten (smaksopplevelsen). Ved tap av luktesans for eksempel pga forkjølelse vil de fleste klage på tap av både lukt og smak. Smakssansen som luktesansen stimuleres av kjemiske stoffer og de 2 systemene fungerer sammen. Tap av luktesans kalles hyposmia (delvis tap) og anosmia (helt tap) har vanligvis 2 årsaker;

1. Skade av lukteorganet og nerveceller pga virusinfeksjoner (f.eks Covid) eller bruddskade
2. Delvis eller fullstendig nesetetthet som hindrer at luktstoffer når sanseorganet.

Nerveender fra luktesanscellene går gjennom silplaten til undersiden av hjernen. Her har de kontakt med nerveceller som sammen danner luktenerven (den 1. hjernenerven). Denne har forbindelser med andre deler av hjernen bl.a. i det som kalles følelseshjernen (det limbiske system). Med bl.a. amygdalakjernene og hypothalamus. Det er medfødt å reagere på sterke lukter (bittert og surt spesielt) som kan representere en fare og vi kan handle umiddelbart for å komme oss vekk eller spytte ut noe vi har tatt i munnen før bevisstheten er koblet inn. Det kan altså i noen tilfeller være farlig å ikke ha fungerende luktesans. «Flavour» er engelsk ord som ofte oversettes med smak eller aroma, men det passer ikke helt. Smaksopplevelse er kanskje mer dekkende. Lukten og utseende av det vi tar inn og lukten med smaken, sammen med følelsen av det vi spiser og hvordan det høres ut når vi tygger det (f.eks lyden av et potetchips som tygges – det bør knase). Luktesansen er imidlertid svært viktig for at mat skal kunne nytes. Det krever at nesen har god passasje.

Nesens beskyttelse og forsvarsfunksjon

Mekanisk beskyttelse:

Nesehårene omkring nesebor og vestibylen (forrommet) stopper større partikler i luften. Slimteppe i nesehulen og bihuler som består av slim som dannes og flimmerhår som fanger opp mindre partikler og vifter dem etter hvert bak i svelget.

Immunologisk beskyttelse:

Immunforsvaret består av immunglobuliner og andre kjemiske stoffer som aktiveres når neseslimhinnen angripes og ulike typer celler som er en del av immunforsvaret. Disse mobiliseres når kjemiske stoffer irriterer eller forsøker å skade slimhinnen, som f.eks virus og bakterier eller stoffer (proteiner) som utløser allergi. Nyserefleksen oppstår når noe irriterer neseslimhinnen. Den utløses av en rekke kjemiske og fysiske faktorer.

Tale

Nesehulen og mulig også bihulene bidrar til klangen av de lyder vi lager (resonans). Lydene som dannes ved hjelp av nesen, kalles nasale. Lydene lages ved at luften passerer gjennom nesen. Visse lyder dannes bare ved luftpassasje gjennom nesen, som vokalene M og N, men fordi de koblet med andre bokstaver i ord, føles det kanskje at de dannes i munnhulen. Ved tett nese merker vi fort at stemmen endres. Bihuler er hulrom lokalisert i ansiktsskjelettet omkring nesen. Det er egentlig ikke noe god forklaring på hvilke funksjoner de har. Mulig bidrar de til resonnans i talen, mulig er de der for redusere vekten på skjelettet og/eller virker de beskyttende mot skade av skjelettet.

Årsaker til rennende nese og nesetetthet

Allergisk reaksjon og infeksjoner, spesielt virusinfeksjoner fører til reaksjon fra neseslimhinnen med hevelse og rennende nese. Sigarettrøyk forårsaker hevelse i neseslimhinnen. I tillegg hemmer røyken flimmerhårenes evne til å transportere vekk slimet. Dette er noe av forklaringen på at røykere ofte ved forkjølelse får bihulebetennelse (tømming av slim fra bihulene hemmes). Andre medikamenter som kan gi rennende nese og hovne slimhinner er østrogener, progesteron, noen blodtrykksmedikamenter og midler mot ereksjonsproblemer. Ulike kjemiske stoffer og forurensninger i luften kan irritere neseslimhinnen som reagerer med å hovne opp. Det er ikke uvanlig at sterke parfymer og aromatiske oljer (brukt ved massasje) kan gi slik reaksjon hos enkelte. Inntak av sterke krydder kan hos enkelte også føre til reaksjon i nesen med tetthet og rennende nese.