Allergisk Rhinitt

• Allergisk rhinitt skyldes immunglobulin (IgE) som er blitt dannet tidligere og setter i gang en reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon) på allergener det er rettet mot i neseslimhinnen.
• Atopi betyr genetisk disponering for utvikling av allergisk (IgE-mediert) respons til allergener.
• Ca 20 – 25% av befolkningen har allergisk rhinitt. Vanligst hos barn og ungdom.
• Allergisk rhinitt kan forekomme sammen med allergisk astma, atopisk eksem og allergisk konjunktivitt.
• Inhalerte allergener er vanligst som utløsere av allergisk rhinitt. Matallergi er en mer sjelden årsak til allergisymptomer fra nesen.
• En annen nylig definert undertype av allergisk rhinitt er «lokal allergisk rhinitt». Da forekommer det spesifikke immunglobuliner (IgE) i nesesekretet lokalt. Symptomene er som ved annen allergisk rhinitt, men det er vanskeligere å diagnostisere da det ikke er utslag på vanlige allergitester.
• Allergisk rhinitt kan være sesongrelatert, f.eks. pollenallergi eller kontinuerlig og konstant med svingninger avhengig av hvor mye en utsettes for allergenet.
• Sykdomsmekanisme: Allergenet bindes av allergen spesifikk IgE på overflaten på en mastcelle og utløser umiddelbar frigjøring av inflammatoriske mediatorer (betennelsesformidlere) som histamin, leukotriener og prostaglandin. Dette fører til tidlig fase allergisk reaksjon.
• Ulike hvite blodlegemer som har med immunforsvaret å gjøre kommer til og frigjør en del kjemiske stoffer som fører til sen-fase allergisk reaksjon innen 4 til 8 timer senere og fører til økt nesetetthet.
• Allergisk øyereaksjon hos opptil 50% av pasientene og astma hos 30% av pasientene.
• Symptomer: nysing, kløe i nesen, vandig nesesekresjon (rhinoré), nesetetthet. Hos ca. 50 % også allergisk reaksjon fra øynene (allergisk konjunktivitt). Oftest kløe i halsen. Munnpusting blir ofte nødvendig.
• Diagnose: Hudprikktest. RAST-test for spesifikke IgE-nivå og PRIST Total serum IgE-nivåer (PRIST-test).

Behandling

• Unngåelse av utløsende allergen – det er vanligvis vanskelig.
• Medikamentell behandling:
  • Orale 2. generasjons ikke-sederende antihistaminer. Disse virker raskt og effektivt på rhinoré og nysing, men mindre på nesetettheten.
  • Lokale steroider (nesespray). Bivirkninger er av og til krustedannelse og mindre blødning. Disse kan lett hindres ved saltvannsskyllinger. Lokale antihistaminspray tar ikke nesetetthet. Kombinerte steroid/antihistaminsprayer – dette er den vanligste medikamentelle symptombehandlingsmetoder.
  • Leukotrienreceptorantagonister kan brukes hos pasienter med astma.
  • Desensitiveringsimmunoterapi: Immunoterapi (injeksjon eller sublingualt) for å fjerne allergi for spesielle allergener som f.eks. pollen og midd.