Anatomi av nesen

Nesen består av to hoveddeler: den ytre nesen og nesehulen. Den ytre delen inkluderer neseborene, som ikke bare regulerer luftpassasjen, men også utgjør en viktig del av ansiktets utseende. Inne i nesen finner vi nesehulen, som er delt inn i to hulrom av neseskilleveggen.

Vestibylen

Den fremre delen av nesehulen, kalt vestibylen, er utstyrt med hår som fanger opp større partikler i luften.

Nesemuslinger

På sideveggene i nesehulen finner vi nesemuslinger, som bidrar til større overflate i nesen for å filtrere luften. Tre på hver side, øvre, midtre og nedre. Den siste er størst og viktigst.

Luktesansceller

På taket av nesehulen finner vi silbensplaten hvor luktesansceller for luktesansen er lokalisert, som spiller en viktig rolle i vår evne til å oppfatte lukter.

Ytre- og indre neseklaff (latin: Valvulva Interna og Externa)

Det er beskrevet en ytre og en indre neseklaff i nesen, men det finnes ikke noen egentlige klaffer. Det er bare trange parti i nesen, hvor den ytre klaffen sies å være neseboråpningene og den indre er omkring fremre del av nedre nesemusling og er det trangeste partiet i nesehulen.

Bihuler (hulrom i skjelettet)

Bihulene finnes det flere av i ansiktsskjelettet omkring nesen, f.eks. kjevebihulene og pannebihulene. Disse er dekt av slimhinner og tømmer sitt innhold ut i nesen ved nesemuslingene. Tårekanalene har åpning fremme ved nedre nesemusling, men har en slags klaff som hindrer at luft blåses tilbake i kanalen.

Nesesvelget

Rommet der nesen åpner opp bak i svelget, kalles nesesvelget. I dette området åpner mellomøregangen seg. Ved hevelse i slimhinnen her, ved f.eks forkjølelse, blir kanalen tett, og det går utover hørselen. Mellomørebetennelse kan være en komplikasjon til forkjølelse.

Neseslimhinnen har 3 funksjonelle områder

1) Nesens vestibyle (forrom) har (plateepitel) dekning som huden utenfor nesen. Her er det stive hår som kan fange opp større partikler i luften som pustes inn.

2) Den respiratoriske (luftpassasje) regionen, som utgjør det meste av nesehulen og er dekt med celler (sylinderepitel) og som har flimmerhår og celler som produsere slim (begerceller). Inne imellom ligger slimproduserende kjertler. Slimet i nesehulen består av 2 lag: 1) et øvre noe seigt og klisset lag som kan fange opp små partikler og fremmedlegemer i luften og 2) et lavere løsere lag som gir mulighet for bevegelse av flimmerhår på en ordnet måte. Slimlaget blir vha. flimmerhårene transportert mot nesesvelget med en hastighet på 1-2 cm i minuttet og hindrer at slimet hoper seg opp.

Lignende slimhinne med flimmerhår finnes i bihulene.

3) Luktesansområdet (luktepitel) som ligger i taket av nesehulen er ca. 9 kvcm stort, ca. 2 x 4,5 cm. Det består av sanseceller (luktceller), støtteceller og kjertler som bl.a. frigjør stoffer som skal hemme effekten av stoffene som gir lukt (dette gjør at vi kan tilvenne oss lukter hvis ikke konsentrasjonen av luktstoffene avtar).

Luktesanscellene fornyes over 2 måneder. Vi taper luktsanseceller med alderen.

Nesens funksjon

Pusting og klimatisering av luften: Småbarn puster for det meste gjennom nesen, mens med økende alder har vi tendens til å puste mer gjennom munnen. Utenom aktivitet puster en voksen person 12 – 20 ganger i minuttet og omkring 20.000 ganger i døgnet (det blir travelt med tett nese og det ender opp med munnpusting). Vanlig pustevolum i ro er 500 ml (1/2 liter). Da kan vi beregne at vi puster inn (utenom aktivitet) ca 9.000 – 15.000 liter luft pr. døgn. Ved vedvarende stress kan pusten være raskere og mer overfladisk hele tiden.

Helst bør luften inn gå gjennom nesen og da må den være åpen. Puster vi gjennom nesen vil den utgjøre ca 50 – 60% av motstanden mot pusten, men puster vi gjennom munnen vil den utgjøre ca 20 % av luftmotstanden i luftveiene. Det er derfor det er lettere å puste gjennom munnen, men munnpustingen har ikke de samme gunstige effekter som nesepustingen har. Ved innpust i nesen har luften en hastighet på 3 meter i sekundet (det vil kalles svak vind) og luftstrømmen er såkalt lineær (strømlinjeformet), mens i nesens trangeste parti (indre nese-«klaff») blir hastigheten på 15 meter i sekundet (det er stiv kuling) og det gjør at luftstrømmen blir turbulent. Ved hevelse og tetthet i dette trange området, kan det fort bli storm. Ved kraftig sniffing vil det ofte suse i nesen som ved en storm. Dette er gunstig for at luften skal få regulert temperatur og fuktighet gjennom nesen. Ved passasjen videre ut nesesvelget har luften en temperatur normalt på ca. 32 º C og en luftfuktighet på 95%. Dette vil en ikke oppnå med munnpusting.

Nesepusting er anbefalt i mange sammenhenger, men vi har ofte tilvendt oss munnpusting, spesielt ved økt aktivitet og ofte skjer det automatisk om natten med ofte påfølgende ulyder som snorking. Innpusting med nesen er viktig ved avspenningsteknikker, som ved yoga og meditasjon for å få til dype innpust (pust med magen og ikke bare øverst i brystet). Det øker aktiviteten i det såkalte autonome parasympatiske nervesystem som regulerer funksjoner i kroppen som roer kroppen (hjerteaktivitet går ned, blodtrykket reduseres mm.) og minsker stressfølelse. God sangteknikk krever nesepusting. Det er altså viktig å holde nesen åpen. Det finnes teknikker med taping av munnen under søvn og aktivitet for å tilvenne seg nesepusting.

Nesens slimhinnesyklus: Det er periodisk endring i neseslimhinnen vekslende mellom de 2 sidene av nesen. Dette skjer med rytme på 3 – 5 timer. Det antas at den siden som har mest motstand (med naturlig hevelse i slimhinnen) bidrar mest til økning av luftfuktighet og temperaturen i luften som passerer gjennom nesen, mens den andre siden, som er mer åpen, bidrar til å opprettholde luftstrømmen videre til nesesvelget og nedre luftveier. Normalt vil en ikke merke noe til denne syklusen, men ved sykdom og overforbruk av slimhinneavsvellende nesedråper vil dette kunne bli merkbart. Det er det autonome nervesystemet (nervesystemet som styrer de automatiske funksjonene i kroppen som hjerteaktivitet, pust mm.) Dette er delt i 2 systemer som ofte har motsatt effekt i bl.a. nesen, med det alfa-adrenerge sympatiske system som bidrar til vedvarende sammentrekking av karene i nesen (motvirker hevelse nesen) og det kolinerge parasympatiske system som bidrar til utvidet blodkar og dermed noe hevelse i neseslimhinnen og økt slimutskillelse. Slimhinneavsvellende nesedråper (Otrivin®, Rhinox® og Zymelin® mm.) virker på karsystemet og neseslimhinnen som det sympatiske nervesystem, men som de fleste kanskje har merket vedvarer ikke effekten på å hindre hovne slimhinner.

Konklusjon:

Pusting gjennom nesen er viktig for å rense for partikler og for å fukte og gi rett temperatur på luften før den passerer ned i lungene. Det er dermed viktig å holde nesen åpen.

Luktesans og smak

Luktesanseapparatet er lokalisert i taket på nesen og har ca 20 millioner sanseceller. Luktesansen er utviklet ved fødselen. Både fettløslig og vannløslig lukter sanses. Det er kjemiske forbindelser som inhaleres. Sniffing forsterker luftstrømmen gjennom nesen og vil øke luktesansingen. Visse områder av luktesansen kan være spesialisert på visse lukter. Tilvenning til en lukt vil skje ved at konsentrasjonen naturlig fortynnes, men mellom sansecellene i luktesansen finnes kjertler som skiller ut proteiner som kan binde luktstoffene. Dette gjør at vi kan tilvenne oss en lukt som vedvarer. Luktstoffer trekkes inn gjennom nesen gjennom neseborene (orthonasale luktesansing), men lukt trekkes også inn bakfra i nesesvelget fra munnhulen (retronasale luktesansing). Dette er det som bidrar til smaken på maten (smaksopplevelsen). Ved tap av luktesans for eksempel pga forkjølelse vil de fleste klage på tap av både lukt og smak. Smakssansen som luktesansen stimuleres av kjemiske stoffer og de 2 systemene fungerer sammen. Tap av luktesans kalles hyposmia (delvis tap) og anosmia (helt tap) har vanligvis 2 årsaker;

1. Skade av lukteorganet og nerveceller pga virusinfeksjoner (f.eks Covid) eller bruddskade
2. Delvis eller fullstendig nesetetthet som hindrer at luktstoffer når sanseorganet.

Nerveender fra luktesanscellene går gjennom silplaten til undersiden av hjernen. Her har de kontakt med nerveceller som sammen danner luktenerven (den 1. hjernenerven). Denne har forbindelser med andre deler av hjernen bl.a. i det som kalles følelseshjernen (det limbiske system). Med bl.a. amygdalakjernene og hypothalamus. Det er medfødt å reagere på sterke lukter (bittert og surt spesielt) som kan representere en fare og vi kan handle umiddelbart for å komme oss vekk eller spytte ut noe vi har tatt i munnen før bevisstheten er koblet inn. Det kan altså i noen tilfeller være farlig å ikke ha fungerende luktesans. «Flavour» er engelsk ord som ofte oversettes med smak eller aroma, men det passer ikke helt. Smaksopplevelse er kanskje mer dekkende. Lukten og utseende av det vi tar inn og lukten med smaken, sammen med følelsen av det vi spiser og hvordan det høres ut når vi tygger det (f.eks lyden av et potetchips som tygges – det bør knase). Luktesansen er imidlertid svært viktig for at mat skal kunne nytes. Det krever at nesen har god passasje.

Nesens beskyttelse og forsvarsfunksjon

Mekanisk beskyttelse:

Nesehårene omkring nesebor og vestibylen (forrommet) stopper større partikler i luften. Slimteppe i nesehulen og bihuler som består av slim som dannes og flimmerhår som fanger opp mindre partikler og vifter dem etter hvert bak i svelget.

Immunologisk beskyttelse:

Immunforsvaret består av immunglobuliner og andre kjemiske stoffer som aktiveres når neseslimhinnen angripes og ulike typer celler som er en del av immunforsvaret. Disse mobiliseres når kjemiske stoffer irriterer eller forsøker å skade slimhinnen, som f.eks virus og bakterier eller stoffer (proteiner) som utløser allergi. Nyserefleksen oppstår når noe irriterer neseslimhinnen. Den utløses av en rekke kjemiske og fysiske faktorer.

Tale

Nesehulen og mulig også bihulene bidrar til klangen av de lyder vi lager (resonans). Lydene som dannes ved hjelp av nesen, kalles nasale. Lydene lages ved at luften passerer gjennom nesen. Visse lyder dannes bare ved luftpassasje gjennom nesen, som vokalene M og N, men fordi de koblet med andre bokstaver i ord, føles det kanskje at de dannes i munnhulen. Ved tett nese merker vi fort at stemmen endres. Bihuler er hulrom lokalisert i ansiktsskjelettet omkring nesen. Det er egentlig ikke noe god forklaring på hvilke funksjoner de har. Mulig bidrar de til resonnans i talen, mulig er de der for redusere vekten på skjelettet og/eller virker de beskyttende mot skade av skjelettet.

Årsaker til rennende nese og nesetetthet

Allergisk reaksjon og infeksjoner, spesielt virusinfeksjoner fører til reaksjon fra neseslimhinnen med hevelse og rennende nese. Sigarettrøyk forårsaker hevelse i neseslimhinnen. I tillegg hemmer røyken flimmerhårenes evne til å transportere vekk slimet. Dette er noe av forklaringen på at røykere ofte ved forkjølelse får bihulebetennelse (tømming av slim fra bihulene hemmes). Andre medikamenter som kan gi rennende nese og hovne slimhinner er østrogener, progesteron, noen blodtrykksmedikamenter og midler mot ereksjonsproblemer (f.eks Viagra®). Ulike kjemiske stoffer og forurensninger i luften kan irritere neseslimhinnen som reagerer med å hovne opp. Det er ikke uvanlig at sterke parfymer og aromatiske oljer (brukt ved massasje) kan gi slik reaksjon hos enkelte. Inntak av sterke krydder kan hos enkelte også føre til reaksjon i nesen med tetthet og rennende nese.

Spesifikke lidelser

Betennelse: Klassifisering av Rhinitt

• Allergisk
• Ikke-allergisk
  • Infeksjon med virus, bakterier og sopp (sjeldent)
  • Ikke-infeksiøs
    • Allergi-lignende reaksjoner, som ikke er allergi. Reaksjoner på ulike kjemiske stoffer som luftforurensning, parfymer, krydder mm.
    • Vasomotorisk rhinitt.

Forkjølelse: Infeksiøs Rhinitt

• Akutt forkjølelse skyldes virus (rhinovirus).
• Det er en av de vanligste årsakene til nesetetthet.
• Vanligst i vinterhalvåret og overføres ved dråpesmitte mellom personer.
• Sykdommen varer vanligvis 7 – 10 dager.
• Etter en inkubasjonstid (tiden mellom smitte og sykdomsutbrudd) 1- 3 dager, vil du først oppleve et stadie på noen timer til en dag med nysing, sårhet i nese og svelg, nesetetthet og noen ganger hodepine. Deretter få dager med sykdomsfølelse, svak feber, nesetetthet og kraftig rennende nese og kanskje leddsmerter. Til sist ved ukomplisert forløp en bedring innen 7 til 10 dager.
• Ved lengre varighet og forverring har en sannsynlig fått bakterieinfeksjon som kan kompliseres med mellomørebetennelse (ofte hos barn) og bihulebetennelse, samt bronkitt eller lungebetennelse (ikke uvanlig hos eldre).
• Behandling av ukomplisert forkjølelse er symptomlindring.

Allergisk Rhinitt

• Allergisk rhinitt skyldes immunglobulin (IgE) som er blitt dannet tidligere og setter i gang en reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon) på allergener det er rettet mot i neseslimhinnen.
• Atopi betyr genetisk disponering for utvikling av allergisk (IgE-mediert) respons til allergener.
• Ca 20 – 25% av befolkningen har allergisk rhinitt. Vanligst hos barn og ungdom.
• Allergisk rhinitt kan forekomme sammen med allergisk astma, atopisk eksem og allergisk konjunktivitt.
• Inhalerte allergener er vanligst som utløsere av allergisk rhinitt. Matallergi er en mer sjelden årsak til allergisymptomer fra nesen.
• En annen nylig definert undertype av allergisk rhinitt er «lokal allergisk rhinitt». Da forekommer det spesifikke immunglobuliner (IgE) i nesesekretet lokalt. Symptomene er som ved annen allergisk rhinitt, men det er vanskeligere å diagnostisere da det ikke er utslag på vanlige allergitester.
• Allergisk rhinitt kan være sesongrelatert, f.eks. pollenallergi eller kontinuerlig og konstant med svingninger avhengig av hvor mye en utsettes for allergenet.
• Sykdomsmekanisme: Allergenet bindes av allergen spesifikk IgE på overflaten på en mastcelle og utløser umiddelbar frigjøring av inflammatoriske mediatorer (betennelsesformidlere) som histamin, leukotriener og prostaglandin. Dette fører til tidlig fase allergisk reaksjon.
• Ulike hvite blodlegemer som har med immunforsvaret å gjøre kommer til og frigjør en del kjemiske stoffer som fører til sen-fase allergisk reaksjon innen 4 til 8 timer senere og fører til økt nesetetthet.
• Allergisk øyereaksjon hos opptil 50% av pasientene og astma hos 30% av pasientene.
• Symptomer: nysing, kløe i nesen, vandig nesesekresjon (rhinoré), nesetetthet. Hos ca. 50 % også allergisk reaksjon fra øynene (allergisk konjunktivitt). Oftest kløe i halsen. Munnpusting blir ofte nødvendig.
• Diagnose: Hudprikktest. RAST-test for spesifikke IgE-nivå og PRIST Total serum IgE-nivåer (PRIST-test).

Behandling:

• Unngåelse av utløsende allergen – det er vanligvis vanskelig.
• Medikamentell behandling:
  • Orale 2. generasjons ikke-sederende antihistaminer. Disse virker raskt og effektivt på rhinoré og nysing, men mindre på nesetettheten.
  • Lokale steroider (nesespray). Bivirkninger er av og til krustedannelse og mindre blødning. Disse kan lett hindres ved saltvannsskyllinger. Lokale antihistaminspray tar ikke nesetetthet. Kombinerte steroid/antihistaminsprayer – dette er den vanligste medikamentelle symptombehandlingsmetoder.
  • Leukotrienreceptorantagonister kan brukes hos pasienter med astma.
  • Desensitiveringsimmunoterapi: Immunoterapi (injeksjon eller sublingualt) for å fjerne allergi for spesielle allergener som f.eks. pollen og midd.

Non-allergisk Rhinitt

• Begrepet non-allergisk rhinitt kan omfatte mange typer av rhinitt, f.eks. infeksiøs, hormonell, yrkesbetinget, gustatorisk (har med matinntak å gjøre). Rhinopati ved svangerskap kan være allergisk og non-allergisk eller blandet.
• Vanligst er vasomotorisk rhinitt:
  • Kløe og nysing er mindre vanlig ved non-allergisk rhinitt enn ved allergisk rhinitt, men nesetetthet og fremre og bakre rhinoré (rennende nese) er vanligvis fremtredende.
• Årsaker:
  • Endring i fuktighet og temperatur.
  • Miljøforurensning.
  • Aktiv og passiv røyking.
  • Yrkesbetinget eksponering for irritanter og forurensninger.
  • Etter virus- og bakteriell infeksjoner i nesen, kan slimhinnen bli ekstra følsom og reagere med renning og nesetetthet.
  • Endokrine faktorer: menstruasjon og graviditet.
  • Diverse medikamenter: ACE-hemmere (blodtrykksmedikamenter), ß-blokkere (hjertemedikament) og orale prevensjonsmidler og hormonpreparater, ereksjonsstimulerende medikamenter (Viagra® mm.).

Vasomotorsik (Idiopatisk) Rhinitt:

• Vasomotorisk rhinitt er den vanligste typen av ikke-allergisk rhinitt, spesielt hos eldre pasienter.
• Årsak er endringer i vaskulære (blodkar) tonus og permeabilitet (gjennomtrengning) av væske i slimhinneblodkar pga stimulering av afferente sensoriske nerver som aktiverer parasympatiske nerver som forsyner neseslimhinnekjertler og blodkarsystem.
• Utløsende faktorer kan kald luft, temperaturforandringer og angst.
• Symptomer ved vasomotorisk rhinitt er lik de ved allergisk rhinitt, og astma kan forekomme samtidig. Symptomene kan variere mye.
• Behandling; er ikke god. Steroid nesespray kan forsøkes. Nesespray med antikolinerg effekt (ipratropiumbromid) kan redusere rennende nese. Lokale sympatomimetika har dårlig effekt og bør ikke brukes lenge (Rinox, Otrivin, Zymelin mm.) Tabletter med sympatomimetika er vanskelig å bruke pga en rekke bivirkninger.

Tett nese

En tett og rennende nese er et vanlig sykdomstegn ved forkjølelse. Det å ha tett nese er først og fremst ubehagelig, men gjør at man også er mer utsatt for å få øre- eller bihulebetennelse. Derfor er det viktig å holde luftveiene åpne når du er forkjølet.

Hvorfor blir du tett i nesen? Slimhinnen i nesen produserer væske som blant annet renser og fukter luften du puster inn. Forkjølelse skyldes et virusangrep på denne slimhinnen. Det oppstår en betennelse, som er kroppens måte å uskadeliggjøre virus på. Slimhinnen svulmer opp og væsken i nesen blir tykk og seig. Derfor blir det også vanskeligere å puste.

Råd ved tett nese:

1. Ligg med hodet høyt så blir det lettere å puste. Forsøk eventuelt å heve hodeenden av sengen med 10-20 cm.
2. Drikk mye når du er forkjølet. Økt væskeinntak gjør snørr mer tyntflytende.
3. Unngå røyk og røyking.
4. Bruk engangslommetørkle som inneholder balsam for å unngå at nesen blir rød og sår.
5. Rense nesen: Saltvann har en rensende effekt i nesen. Du får kjøpt saltvann som nesespray eller nesedråper. Alternativt kan du kjøpe en neseskyller og lage ditt eget saltvann. Saltvann kan du bruke så lenge og så ofte du vil. Noen finner neseskylling vanskelig.
6. Åpne nesen: Slimhinneavsvellende nesespray med legemidler virker på blodårene i neseslimhinnen slik at disse trekker seg sammen, og det blir lettere å puste. Effekten varer i 6-12 timer. Du skal ikke bruke slik nesespray i mer enn 7-10 dager i strekk. Grunnen til det er at sprayen over tid får neseslimhinnen til å svulme opp og bli tykkere. Med andre ord: Du blir tett i nesen av nesesprayen (og ikke av forkjølelse) hvis du bruker den for lenge. Det skal gå minst 2 uker mellom hver behandlingsperiode med slimhinneavsvellende nesespray.