Under finner du forklaring og råd ved de ulike spesifikke lidelser som innebærer en betennelse i nesen.

 Betennelse: Klassifisering av Rhinitt

• Allergisk
• Ikke-allergisk
  • Infeksjon med virus, bakterier og sopp (sjeldent)
  • Ikke-infeksiøs
    • Allergi-lignende reaksjoner, som ikke er allergi. Reaksjoner på ulike kjemiske stoffer som luftforurensning, parfymer, krydder mm.
    • Vasomotorisk rhinitt.

Forkjølelse: Infeksiøs Rhinitt

• Akutt forkjølelse skyldes virus (rhinovirus).
• Det er en av de vanligste årsakene til nesetetthet.
• Vanligst i vinterhalvåret og overføres ved dråpesmitte mellom personer.
• Sykdommen varer vanligvis 7 – 10 dager.
• Etter en inkubasjonstid (tiden mellom smitte og sykdomsutbrudd) 1- 3 dager, vil du først oppleve et stadie på noen timer til en dag med nysing, sårhet i nese og svelg, nesetetthet og noen ganger hodepine. Deretter få dager med sykdomsfølelse, svak feber, nesetetthet og kraftig rennende nese og kanskje leddsmerter. Til sist ved ukomplisert forløp en bedring innen 7 til 10 dager.
• Ved lengre varighet og forverring har en sannsynlig fått bakterieinfeksjon som kan kompliseres med mellomørebetennelse (ofte hos barn) og bihulebetennelse, samt bronkitt eller lungebetennelse (ikke uvanlig hos eldre).
• Behandling av ukomplisert forkjølelse er symptomlindring.

Allergisk Rhinitt

• Allergisk rhinitt skyldes immunglobulin (IgE) som er blitt dannet tidligere og setter i gang en reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon) på allergener det er rettet mot i neseslimhinnen.
• Atopi betyr genetisk disponering for utvikling av allergisk (IgE-mediert) respons til allergener.
• Ca 20 – 25% av befolkningen har allergisk rhinitt. Vanligst hos barn og ungdom.
• Allergisk rhinitt kan forekomme sammen med allergisk astma, atopisk eksem og allergisk konjunktivitt.
• Inhalerte allergener er vanligst som utløsere av allergisk rhinitt. Matallergi er en mer sjelden årsak til allergisymptomer fra nesen.
• En annen nylig definert undertype av allergisk rhinitt er «lokal allergisk rhinitt». Da forekommer det spesifikke immunglobuliner (IgE) i nesesekretet lokalt. Symptomene er som ved annen allergisk rhinitt, men det er vanskeligere å diagnostisere da det ikke er utslag på vanlige allergitester.
• Allergisk rhinitt kan være sesongrelatert, f.eks. pollenallergi eller kontinuerlig og konstant med svingninger avhengig av hvor mye en utsettes for allergenet.
• Sykdomsmekanisme: Allergenet bindes av allergen spesifikk IgE på overflaten på en mastcelle og utløser umiddelbar frigjøring av inflammatoriske mediatorer (betennelsesformidlere) som histamin, leukotriener og prostaglandin. Dette fører til tidlig fase allergisk reaksjon.
• Ulike hvite blodlegemer som har med immunforsvaret å gjøre kommer til og frigjør en del kjemiske stoffer som fører til sen-fase allergisk reaksjon innen 4 til 8 timer senere og fører til økt nesetetthet.
• Allergisk øyereaksjon hos opptil 50% av pasientene og astma hos 30% av pasientene.
• Symptomer: nysing, kløe i nesen, vandig nesesekresjon (rhinoré), nesetetthet. Hos ca. 50 % også allergisk reaksjon fra øynene (allergisk konjunktivitt). Oftest kløe i halsen. Munnpusting blir ofte nødvendig.
• Diagnose: Hudprikktest. RAST-test for spesifikke IgE-nivå og PRIST Total serum IgE-nivåer (PRIST-test).

Behandling:

• Unngåelse av utløsende allergen – det er vanligvis vanskelig.
• Symptomreduksjon:
  • Barrieredannende midler er anbefalt som førstelinjevalg ved milde og sesongrelaterte symptomer.
  • Orale 2. generasjons ikke-sederende antihistaminer. Disse virker raskt og effektivt på rhinoré og nysing, men mindre på nesetettheten.
  • Lokale steroider (nesespray). Bivirkninger er av og til krustedannelse og mindre blødning. Disse kan lett hindres ved saltvannsskyllinger. Lokale antihistaminspray tar ikke nesetetthet. Kombinerte steroid/antihistaminsprayer – dette er den vanligste medikamentelle symptombehandlingsmetoder.
  • Leukotrienreceptorantagonister kan brukes hos pasienter med astma.
• Desensitiveringsimmunoterapi: Immunoterapi
  • Immunoterapi som injeksjon eller sublingualt for å fjerne allergi for spesielle allergener som f.eks. pollen og midd.

Non-allergisk Rhinitt

• Begrepet non-allergisk rhinitt kan omfatte mange typer av rhinitt, f.eks. infeksiøs, hormonell, yrkesbetinget, gustatorisk (har med matinntak å gjøre). Rhinopati ved svangerskap kan være allergisk og non-allergisk eller blandet.
• Vanligst er vasomotorisk rhinitt:
  • Kløe og nysing er mindre vanlig ved non-allergisk rhinitt enn ved allergisk rhinitt, men nesetetthet og fremre og bakre rhinoré (rennende nese) er vanligvis fremtredende.
• Årsaker:
  • Endring i fuktighet og temperatur.
  • Miljøforurensning.
  • Aktiv og passiv røyking.
  • Yrkesbetinget eksponering for irritanter og forurensninger.
  • Etter virus- og bakteriell infeksjoner i nesen, kan slimhinnen bli ekstra følsom og reagere med renning og nesetetthet.
  • Endokrine faktorer: menstruasjon og graviditet.
  • Diverse medikamenter: ACE-hemmere (blodtrykksmedikamenter), ß-blokkere (hjertemedikament) og orale prevensjonsmidler og hormonpreparater, ereksjonsstimulerende medikamenter (Viagra® mm.).

Vasomotorsik (Idiopatisk) Rhinitt:

• Vasomotorisk rhinitt er den vanligste typen av ikke-allergisk rhinitt, spesielt hos eldre pasienter.
• Årsak er endringer i vaskulære (blodkar) tonus og permeabilitet (gjennomtrengning) av væske i slimhinneblodkar pga stimulering av afferente sensoriske nerver som aktiverer parasympatiske nerver som forsyner neseslimhinnekjertler og blodkarsystem.
• Utløsende faktorer kan kald luft, temperaturforandringer og angst.
• Symptomer ved vasomotorisk rhinitt er lik de ved allergisk rhinitt, og astma kan forekomme samtidig. Symptomene kan variere mye.
• Behandling; er ikke god. Steroid nesespray kan forsøkes. Nesespray med antikolinerg effekt (ipratropiumbromid) kan redusere rennende nese. Lokale sympatomimetika (slimhinneavsvellende nesespray) har dårlig effekt og bør ikke brukes lenge. Tabletter med sympatomimetika er vanskelig å bruke pga en rekke bivirkninger.

Tett nese

En tett og rennende nese er et vanlig sykdomstegn ved forkjølelse. Det å ha tett nese er først og fremst ubehagelig, men gjør at man også er mer utsatt for å få øre- eller bihulebetennelse. Derfor er det viktig å holde luftveiene åpne når du er forkjølet.

Hvorfor blir du tett i nesen? Slimhinnen i nesen produserer væske som blant annet renser og fukter luften du puster inn. Forkjølelse skyldes et virusangrep på denne slimhinnen. Det oppstår en betennelse, som er kroppens måte å uskadeliggjøre virus på. Slimhinnen svulmer opp og væsken i nesen blir tykk og seig. Derfor blir det også vanskeligere å puste.

Råd ved tett nese:

1. Ligg med hodet høyt så blir det lettere å puste. Forsøk eventuelt å heve hodeenden av sengen med 10-20 cm.
2. Drikk mye når du er forkjølet. Økt væskeinntak gjør snørr mer tyntflytende.
3. Unngå røyk og røyking.
4. Bruk engangslommetørkle som inneholder balsam for å unngå at nesen blir rød og sår.
5. Rense nesen: Saltvann har en rensende effekt i nesen. Du får kjøpt saltvann som nesespray eller nesedråper. Alternativt kan du kjøpe en neseskyller og lage ditt eget saltvann. Saltvann kan du bruke så lenge og så ofte du vil. Noen finner neseskylling vanskelig.
6. Åpne nesen: Slimhinnenormaliserende midler er anbefalt som førstelinjebehandling ved infeksiøs rhinitt (forkjølelse) eller legemiddelindusert rhinitt (nesetetthet forårsaket av legemidler, som i de fleste tilfeller skyldes langvarig bruk av slimhinneavsvellende nesedråper/-spray. Slimhinneavsvellende nesespray med legemidler virker på blodårene i neseslimhinnen slik at disse trekker seg sammen, og det blir lettere å puste. Effekten varer i 6-12 timer. Du skal ikke bruke slik nesespray i mer enn 7-10 dager i strekk. Grunnen til det er at sprayen over tid får neseslimhinnen til å svulme opp og bli tykkere. Med andre ord: Du blir tett i nesen av nesesprayen (og ikke av forkjølelse) hvis du bruker den for lenge. Det skal gå minst 2 uker mellom hver behandlingsperiode med slimhinneavsvellende nesespray.